Mandagsfølelsen. Ekkel, kjølig og snikende. Et hugg og du er deltaker i mandagsshowet.
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å dele min entusiasme for J.K Rowlings arbeid. Hun skriver fantastisk, hun har en uuuuutrolig fantasi, og selv om hennes bokserie strekker seg helt til en syvende bok, har ikke historiene tapt seg. Ingen Hotell Cæsar tvist, dør du så dør du, du kommer IKKE tilbake. Ingen helt søkte innviklinger for å krydre historiene til det ekstreme. Hun spiller på ren og god magi som kan sende alle sammen på en smilende lilla paraplybåt til fantasiland.
Vi fortsetter reisen videre gjennom Harry Potters intriger, kriger, piker, sniker og ulike dilemmaer som alle liker. Den andre boken i serien heter ”Harry Potter og Mysteriekammeret”, og dreier seg da selvfølgelig om et kammer som er fullt av mysterier. Harry går sitt andre år på Galtvort og nok en gang begynner mystiske ting å skje. Harry begynner å høre stemmer som kommer fra veggene, noe som selvfølgelig ingen andre hører. I det han tror han begynner å bli gal, tusler han, Ronny og Hermine rett inn på et åsted. På veggen henger Nasks katt, Fru Hansen, stiv som en dørkarm. Ved Fru Hansens harde kropp, står det med fet rød skrift at Mysteriekammeret er igjen åpnet av Smygards arving. Du kan bare tenke deg hvilke fantastiske spinnerier som kommer videre ut i historien.
Boken er en spennende bok for en hvilken som helst skapning som kan lese, forstå og elske fantasien. Den er spesielt spennende for de som lar fantasien snike seg inn i øre- eller nesegangen, og lar den krølle seg rundt hjernen som en lodden katt som trenger kos.
Åpne øynene, nesen og ørene.
God mandag!
