Killer blog, killer writing

Langt om lenge, og lengre enn langt fikk jeg endelig litt inspirasjon tilbake, slik jeg kan ta opp skrivingen min på bloggen. Denne gang sender jeg min ydmyke takk til min vaffel-helt, Hilde Cecilie. Hennes blog “The blog slayer” har de siste dagene skapt stor frustrasjon blant iltre unge damer med tilgang til nett. For de som ikke vet hva bloggen hennes dreier seg om, så handler den om andres blogger. Hun leter, finner eller snubler over alle de mangfoldige bloggene som finnes på nett, så vurderer hun dem, og legger ut sin mening på bloggen sin. Er bloggen din bra, så frykt ikke, denne kvinnelige Otto Jespersen, Kotto, skriver bare om de heller dårlige variantene av bloggene. Hun sparer ikke på kruttet, heller ikke på den vakre ordbruken som svir litt i øynene til uheldige utvalgte.

Over til dagens litteratur forslag. Vi holder oss innenfor kritisk skriving, morsom orbruk og sinte uttalelser. Jeg vil anbefale Gyldendals tidsskrift for litteratur, “Vinduet”, nummer 4 2009. Dette nummeret handler om 80-tallets punk og om hvordan den traff Norge. Sinte tekster, engasjerende budskap og utrolig fasinerendes samensetting av ord er bare noe av det man får kjenne på hvis man er villig til å sette seg ned og lese både dype og kritiske tekster som setter i gang de små grå.

Her er et lite dikt av “punkpoeten” Gene Dalby som forklarer en del.

Jeg drømmer om å skrive dikt

Fri av form

Fulle av farge

Ikke risse dem på huden

Men sprøyte dem inn i årene

Så jeg ikke kan se dem

Men føle deres rytmer under huden

Så til dere som akter å lese dette nummeret av “Vinduet” og til dere som ble nysgjerrige på Hildes blog, les tekstene som en ukjent stil innen litteratur. Blir du sint først så er det flott, men sett deg ned en gang til og les gjennom tekstene, så forstår du kanskje hva det dreier seg om.

http://hildececilie.wordpress.com/

God tirsdag !

Tøffere enn toget

Ukens midt-rabatt har endelig kommet. Det eneste som skiller de to første, trege og uendelige ukedagene fra resten av uken, og gjør dem til fortid. Nå er vi over start-peset, og kan konsentrere oss om å surre videre i hverdagen uten noe angst for startskuddet. To dager til så er vi i mål og kan kose oss med Flammen, Skuddet og Hvilen. Selv om dette er en gledens dag som skal løfte deg over de siste barrierene, så skal du ikke få det så lett. Det er viktig å kunne lese en alvorlig, trist eller rett og slett sær bok, uten å miste motet og falle tilbake på andre siden av midt-rabatten.

Knuten skal ikke få deg til å svette over et stresselement som er ikke-eksisterende, eller trykke deg ned i hverdagens dritt når du allerede har vært der på mandag. Knuten skal heller gi deg noe å tenke på. Du kan bli forbannet, irritert, blid, eller oppgitt. Poenget er at en følelse skal vekkes, samme hvilken det er. Så lenge noe treffer deg og du gir en reaksjon, har jeg oppnådd målet mitt.

Tilbake til han Larsemann som jeg setter så pris på. Det er ikke mye som kan konkurrere med Beatles, i min verden, men Halvbroren skal man ikke ta lett på. Denne romanen vil nok de fleste si er Christensens beste. Boken håvet inn hele tre priser, Nordisk Råds Litteraturpris, Brageprisen og bokhandlerprisen, og har blitt utgitt i en rekke andre land.

Er du klar for en bok du aldri vil glemme, er dette den du bør vie tiden din til.

God onsdag !