Hvor mye drikker en elefant?

Snø og regnvær har trampet seg frem nok en gang, og våren har dessverre trukket seg tilbake. Nå har det seg slik at vi snart sniker oss over i april måned, og kan dermed starte med ekte vårinspirasjon. Dersom vinteren har et lite tak på deg enda, så anbefaler jeg denne boken. Riv deg løs og kast deg inn i varmluftillusjonen. Svette arbeidere, paljettbekledde artister og tannløse løver vil peke deg i riktig retning.

I “Vann til elefantene” av kanadiske Sara Gruen følger vi Jacob, en ung avhopper fra veterinærstudiet i 30-tallets USA. Depresjonstiden herjer, folk går konkurs, og overalt ligger småbyene mer eller mindre halvøde. Jacob forviller seg av gårde. Bort fra døde foreldre, bort fra en veterinærbedrift som er nedsunket i gjeld. En endeløs vandrenatt ser Jacob en raskkjørende løsning som kan frakte ham enda lengre bort. Han løper, tar sats, og slenger seg på det mystiske toget. I et svakt lys ser han en falmet tekst på den ene togvognen, “Benzini brødrenes mest spektakulære sirkus i verden”.

Det er det denne boken handler om, en ung og fortvilet student på reise med et sirkus gjennom USA. Et kraftig raseskille mellom artister og medarbeidere er en evig splid ved sirkuset. Hovedartistene, den vakre Marlena med sin flokk av vrinskende venner setter et magisk preg på sirkuslivet. August, sirkusets sadist og Marlenas ektemann, legger grunnlaget for mer enn EN tidskonsumerende intrige. En halvdum elefant, en aggressiv liten klovn og en pengegrisk eier ved navn Onkel Al, er bare et fåtall av de spesielle karakterene man møter ved dette merkverdige sirkuset.

Duft av duskregn og popkorn. Lyd av lattermilde småtroll og oppbrukte klovneneser. Følelsen av et realistisk eventyr og en vakker historie. Derfor bør du lese denne boken, fordi ingen bærer vann til elefantene.

“Vann til elefatene” har filmpremiere 15. april, med Robert Pattinson, Reese Witherspoon og Christoph Waltz i hovedrollene. LES boken FØRST.

God onsdag !

J.K Rowling

Joanne Rowling ble født 31. juli 1965 i Yate, Gloucestershire, England. Hun er mest kjent for sine fantasy-bøker om den unge trollmannen Harry Potter. I tillegg til Harry Potter bøkene, har hun skrevet 3 bøker som tilhører trollmannsverdenen i Potter-bøkene. Hun har og skrevet to romaner for voksne, de har ikke blitt publisert.

Rowling har studert fransk og engelsk ved University of Exeter, og 1 år i Paris. Deretter flyttet hun til London og jobbet for Amnesty Internatinal som forsker og tospråklig sekretær. Det var i 1990 hennes idé om Harry Potter kom til, på en 4-timers togreise hjem etter en husjakt i Manchester. Rowling har senere uttalt at etter hun fikk ideen om Harry, strømmet bare flere karakterer og situasjoner til og bygget opp historien. I desember samme år, døde Rowlings mor, noe som hun innrømmer har hatt mye å si for den første boken. Hun la mye vekt på smerten ved å miste en forelder gjennom Harry Potters drepte foreldre.

Der etter flyttet Rowling til Portugal for å undervise i engelsk som fremmedspråk. I 1992 giftet hun seg med Jorge Arantes, en portugisisk tvjournalist. Sammen fikk de i -93 datteren Jessica Isabel Rowling Arantes, som er oppkalt etter Rowling favorittforfatter, Jessica Mitford. Arantes og Rowling skilte seg samme år. Rowling og datteren flyttet til Edinburgh, Skottland for å være nær Rowlings søster. I denne perioden ble Rowling diagnostisert med klinisk depresjon, også dette betydde mye for hennes bokideer. Det var følelsen sykdommen gav, som ga henne ideen til “desperantene”, de sjeleslukende og uhyggelige skapningene, som blir introdusert i den tredje Potter boken, “Harry Potter og Fangen fra Azkaban”. Den første boken ble en braksuksess først etter å ha blitt refusert mange ganger. Avkastningen fra boksalget, salg av filmrettighetene og en rekke lisensierte spinoff-produkter har gjort henne svært rik. Rowling giftet seg med Dr. Neil Murray i 2001. De har to barn i tillegg til Rowlings datter Jessica, de heter David og Mackenzie.

Joanne Rowling benytter pseudonymet «J.K.» i stedet for sitt virkelige navn. K. står for Kathleen, som er navnet til hennes bestemor. Hennes forlag Bloomsbury ønsket å unngå at målgruppen, hovedsakelig yngre gutter, skulle unnlate å kjøpe bøkene fordi de var skrevet av en kvinne. Derfor valgte de å bruke to initialer, istedet for å skrive hennes hele navn.

Harry Potter serien består av 7 bind, som tilsvarer antall år hovedkarakteren går på trollmannsskolen. Alle 7 bøker er publisert, og har ligget på bestselgerlistene verden over, på lik linje med J.R Tolkiens Ringenes Herre, og den nyere Twilight-serien av Stephenie Meyer. Harry Potter bøkene har gjort henne til en av Storbritannias rikeste kvinner. Hun er og utnevnt til offiser av Den Britiske Imperieordenen.

Bibliografi

Bøkene om Harry Potter

Harry Potter og De vises stein -1997

Harry Potter og Mysteriekammeret -1998

Harry Potter og Fangen fra Azkaban -1999

Harry Potter og Ildbegeret -2000

Harry Potter og Føniksordenen -2003

Harry Potter og Halvblodsprinsen -2005

Harry Potter og Dødstalismanene -2007

Andre bøker

Fabeldyr og hvor de er å finne – 2001  (under psevdonymet Salmander Fisle)

Rumpeldunk gjennom tidene -2001  (under psevdonymet Kennilworthy Whisp)

Skalden Skurres historier -2008

Kilde: wikipedia.org

“Første forsøk i kjærleik”

Nå nærmer våren seg med stormskritt, og det er på tide med nye forfriskende bøker. Om ikke forfriskende så kanskje litt fornyende. Etter en lang vinter som ser ut til å aldri å ville ta slutt, trengs nye impulser for å bla om til neste årstid. I det siste har jeg nok en gang funnet tilbake til min leserglede, og jeg har begravd meg i bøker og litterære tekster. Men ikke før idag har jeg endelig avsluttet den perfekte åpningen på vårens bok-semester, noe som gjør at jeg endelig kan dele an av tidenes vakreste bokopplevelser.

I Haruki Murakamis kanskje mest kjente bok, Norwegian Wood, sitter en 37 år gammel   Toru Watanabe på et fly over flyplassen i Hamburg, Tyskland. Under landingen strømmer  en coverlåt av Norwegian Wood ut fra høytalerne. Toru sklir tilbake i tid og gjenopplever sin prøvende tid som student i Tokyo i 1969. Hans udefinerbare forhold til søte innesluttede Naoko, hans lange ensomme netter med wisky og platespilleren, og ikke minst Midori, den fargerike lille ildsjelen som er forelsket i ham. I denne boken er det ikke mange karakterer å holde orden på, men det er derimot veldig få karakterer som man på lik linje med Toru, må prøve å lese  for å forstå alle sider ved historien.

Denne boken er like trist som den er vakker. Forfatter Frode Grytten skrev en kommentar om boken, “Første forsøk i kjærleik”, der han beskriver nøyaktig hva denne boken gir deg.

“Sjølv snakkar den japanske forfattaren Haruki Murakami ugjerne om eigne bøker. Han blir blass som eit gammalt polaroidbilde når han skal tolke sitt litterære univers. Like greitt. Vi kan lese han, vi treng ikkje dissekere han. Og med Norwegian Wood tar Murakami oss med til ein stad vi alle har vore eller vil hamne ein gong: Første forsøk i kjærleik. Der vi famlar, lengtar, jublar, deppar, grin og ler.”

Filmen Norwegian Wood har permiere 18. mars, og er den første av Murakamis bøker som han har tillatt å lage til film. Jeg anbefaler fortsatt på det sterkeste å få den fantastiske bokopplevelsen først.

God fredag !

Killer blog, killer writing

Langt om lenge, og lengre enn langt fikk jeg endelig litt inspirasjon tilbake, slik jeg kan ta opp skrivingen min på bloggen. Denne gang sender jeg min ydmyke takk til min vaffel-helt, Hilde Cecilie. Hennes blog “The blog slayer” har de siste dagene skapt stor frustrasjon blant iltre unge damer med tilgang til nett. For de som ikke vet hva bloggen hennes dreier seg om, så handler den om andres blogger. Hun leter, finner eller snubler over alle de mangfoldige bloggene som finnes på nett, så vurderer hun dem, og legger ut sin mening på bloggen sin. Er bloggen din bra, så frykt ikke, denne kvinnelige Otto Jespersen, Kotto, skriver bare om de heller dårlige variantene av bloggene. Hun sparer ikke på kruttet, heller ikke på den vakre ordbruken som svir litt i øynene til uheldige utvalgte.

Over til dagens litteratur forslag. Vi holder oss innenfor kritisk skriving, morsom orbruk og sinte uttalelser. Jeg vil anbefale Gyldendals tidsskrift for litteratur, “Vinduet”, nummer 4 2009. Dette nummeret handler om 80-tallets punk og om hvordan den traff Norge. Sinte tekster, engasjerende budskap og utrolig fasinerendes samensetting av ord er bare noe av det man får kjenne på hvis man er villig til å sette seg ned og lese både dype og kritiske tekster som setter i gang de små grå.

Her er et lite dikt av “punkpoeten” Gene Dalby som forklarer en del.

Jeg drømmer om å skrive dikt

Fri av form

Fulle av farge

Ikke risse dem på huden

Men sprøyte dem inn i årene

Så jeg ikke kan se dem

Men føle deres rytmer under huden

Så til dere som akter å lese dette nummeret av “Vinduet” og til dere som ble nysgjerrige på Hildes blog, les tekstene som en ukjent stil innen litteratur. Blir du sint først så er det flott, men sett deg ned en gang til og les gjennom tekstene, så forstår du kanskje hva det dreier seg om.

http://hildececilie.wordpress.com/

God tirsdag !

Leseløven

Nå er det lenge siden jeg har tatt meg tid til å småtrykke på den lille bloggen min, derav ingen innlegg siden skoleprosjektets egentlige slutt. Jeg har bestemt meg for å prøve og surre videre med denne tydeligvis tids- og tankekrevende bloggen og se om jeg klarer å holde det gående.

MEN, over til andre finurlige ting. Som sagt i teksten om meg selv, så er jeg en leseløve, har alltid vært det og kommer alltid til å være det. Jeg er også glad i bamser, for de som faktisk trengte den tilleggsinformasjonen. For noen uker siden var jeg og min vennine ute å tusslet på Torgallmenningen i Bergen, der vi selvfølgelig viet en stor del av tiden vårs til Norli bokhandel. Oppe på en bokhylle satt det tilfeldigvis en bamse. En løve nærmere bestemt. På løven stod det: Jeg er en ekte leseløve. Leseløven minnet meg om årene på barneskolen og all tiden i skolebiblioteket med de kjekke Leseløve-bøkene. Jeg spurte butikkdamen PENT om jeg kunne kjøpe løven. NEI, sa damen mindre pent tilbake. Etter nøye overveielse satte jeg meg ned senere på kvelden og skrev en e-post til Cappelen Damm der jeg spurte om jeg kunne få kjøpe løven av dem. Enden av denne LANGE historien. En svært behjelpelig Nina sendte meg leseløven i posten og nå står den i bokhyllen MIN.

Etter denne minneverdige opplevelsen, oppfordrer jeg alle til å reise litt tilbake til barndommen og lese litt lett, morosom og underholdene litteratur. Dagens anbefaling er absolutt ALT av Ole Lund Kirkegaard. Jeg liker spesielt godt “Otto er et neshorn” , der en tegning av et neshorn blir  til et levende neshorn, altså KULT. Boken er rosa og lett å kjenne igjen. Selv om man er tjue år og student, så betyr ikke dette at man må være hel-voksen. Finn leseløven i deg og kos deg med morsomme historier som treffer deg i latter-, eventuelt humremuskelen. Hvis du ikke løfter på smilebåndet av et liksom-neshorn, så bør du gå over på “Gummi-Tarzan”.

God Onsdag !

Spontanitetspropaganda for trette hjerner

Klokken er mye, dagen er borte og kvelden er kort. Kroppen beveger seg som en lydløs marionette og følger hodets kommandoer. Problemet er at hodet er i dvale, så hvem kommer egentlig kommandoene fra? Egentlig kommer det ingen som sier beveg føttene, snu på hodet og le når noe er morsomt. Hjernen går på rutiner og vaner, den går på replay og spiller bare på det du har hørt, sett og gjort før. Tenk så utrolig kjedelig. Selv når hjernen er på sitt beste, hvorfor har ikke alle tilnærmede normale folk en liten tvist, en liten feil, et lite hakk et sted, som gjør at vi kan få en ny vri.

Tenk så morsomt hvis man har en diskusjon om finanskrisen, så begynner plutselig mannen som har ordet å snakke om flekken på kjøkkengulvet hjemme. Eller tar en liten hula-dans på arbeidsbordet. Tenk hvis alle kunne vært spontane ved et uhell av og til, slik at de som ikke har det i seg, og kan få en sjanse til å slå ut håret. Hvis en person kommer med en god kommentar eller bevegelse, så tenker jeg: Hvorfor starter vi ikke en liten spontan-musikal her på bussen? Alt ligger til rette, men ingen er gale nok eller har det lille hakket i hjernen som skal til for å gjøre det mulig å gjennomføre.

Over  til dagens bok som egentlig ikke har noe med spontanitet å gjøre. Hvis hjernen er sliten og går på autopilot, så har jeg en liten lett bok som lar deg tenke mens du leser, men den lar deg og slippe tankene etter du er ferdig. En herlig, men trist bok av John Steinbeck. “Perlen” kom ut i 1947, og inkluderer faktisk en perle. Noe som er herlig med Steinbecks bøker er at han skriver det slik det er, ikke noe om og men. Boken handler om en liten fattig familie på tre, far, mor og barn, som bor på Californiakysten. En dag blir barnet stukket av en skorpion og blir forferdelig syk. De to foreldrene har ingen penger og legen vil ikke ta imot dem, så faren reiser ut i båten sin for å lete etter perler. Jakten på perlen er ingenting i forhold til hvilke konsekvenser en perle tyydeligvis fører med seg.

Start hjernen og les et par kapittel. Kjenn på historien, følelsene og skildringene. Så kan du skrue den av igjen, og vite at det lille oppegående øyeblikket var verdt det.

God onsdag!

Bit meg

Tiiiirsdag…..

En sensuell tirsdag som er klar for en sensuell bok.  Først vil jeg påminne filmkritikere, feminister og kvinneforkjempere på noe. Selv om en bok eller film plutselig dreier seg om en svak kvinnekarakter og en utrolig sterk herrekarakter, betyr ikke dette at vi skal starte hverken krig eller hat-klubb. Jeg vil nå påspeke at kvinnekarakterer som er så utrolig hjelpeløse er UTROLIG IRRITERENDE. Allikevel gir det en litt kjekk effekt på kjemien, forbindelsen og forholdet mellom to mennesker. Selv om det stort sett ikke er slik i virkeligheten, så skader det ikke å få den følelsen en gang i blant at noen tar imot deg når du faller. At noen er redd for deg. At noen vil faktisk behandle deg som en skjør dings.

I lengden tror jeg dette ville gått de fleste jenter på nervene. Men EN GANG av og til skader ingen. Derfra skal vi jo over til dagens bok, nemlig ”Evighetens kyss” i Twilight-serien av Stephenie Meyers. Disse bøkene og til nå ene filmen, har blitt utrolig mye diskutert, og det ser ut til at det bare er ungjenter som klarer å hengi seg til historiens fengende dilemma.

Boken handler om sytten år gamle Bella Swan som reiser fra moren sin på grunn av flyttekomplisertegreier. Hun flytter da til faren sin som bor i en liten landsby som heter Forks. Der treffer hun Edward, en kald, nydelig og tilsynelatende uhøflig skikkelse. Han er vampyr, hun vil ha han. Han vil ikke bite henne,  hun vil han skal. Hun er klumsete, han beskytter henne, ALLTID vel og merke.  Slik foregår denne historien i korte drag.

Boken er blitt kritisert, den fjerner dagens sterke kvinneskikkelser, og gir oss noe som er et skritt tilbake for ”kvinnekampen”. MEN den gir en drømmende pike det hun vil ha.

God tirsdag!

Basilisktisk

Mandagsfølelsen. Ekkel, kjølig og snikende. Et hugg og du er deltaker i mandagsshowet.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å dele min entusiasme for J.K Rowlings arbeid. Hun skriver fantastisk, hun har en uuuuutrolig fantasi, og selv om hennes bokserie strekker seg helt til en syvende bok,  har ikke historiene tapt seg. Ingen Hotell Cæsar tvist, dør du så dør du, du kommer IKKE tilbake.  Ingen helt søkte innviklinger for å krydre historiene til det ekstreme. Hun spiller på ren og god magi som kan sende alle sammen på en smilende lilla paraplybåt til fantasiland.

Vi fortsetter reisen videre gjennom Harry Potters intriger, kriger, piker, sniker og ulike dilemmaer som alle liker. Den andre boken i serien heter ”Harry Potter og Mysteriekammeret”, og dreier seg da selvfølgelig om et kammer som er fullt av mysterier. Harry går sitt andre år på Galtvort  og nok en gang begynner mystiske ting å skje. Harry begynner å høre stemmer som kommer fra veggene, noe som selvfølgelig ingen andre hører. I det han tror han begynner å bli gal, tusler han, Ronny og Hermine rett inn på et åsted. På veggen henger Nasks katt, Fru Hansen, stiv som en dørkarm. Ved Fru Hansens harde kropp, står det med fet rød skrift at Mysteriekammeret er igjen åpnet av Smygards arving. Du kan bare tenke deg hvilke fantastiske spinnerier som kommer videre ut i historien.

Boken er en spennende bok for en hvilken som helst skapning som kan lese, forstå og elske fantasien.  Den er spesielt spennende for de som lar fantasien snike seg inn i øre- eller nesegangen, og lar den krølle seg rundt hjernen som en lodden katt som trenger kos.

Åpne øynene, nesen og ørene.

God mandag!

Adrenalin-spark

Spenningen stiger for alle lørdagsentuiastene som ønsker å finne skjulte koder i bunnen av drinken, gjemt nedi kløften til en uheldig frue eller på bartenderens rumpe. En våt kveld ute på byen kan resultere i flere åpenbaringer på forskjellige nivå. Leter du etter meningen med livet, bør du kanskje finne en like forvirret sjel som deg selv. Leter du etter den tilsynelatende drømmepiken du så nå nettopp, bør du ringe Sherlock. Står du å svetter og lurer på hva i H***** den der bartenderen skrev på servietten til deg? DA bør du ringe Robert Langdon, Dan Brown eller kanskje Miss Marples.

Dagens bok bør pirre nyskjerrigheten, pirke i oppmersomheten og true dine egne oppfatninger av hvordan ting er og fungerer. Du vet ingenting. Jeg vet ingenting. Dan Brown vet alt, og som han har gjort klinkende klart gjennom de tre bøkene jeg har lest av han. Kunnskap er ikke noe å tulle med, det er et våpen, et våpen som Dan Brown holder opp mot religionens strupe og truer med å kutte. Han kutter ikke, han bare snitter litt, gir et par rifter som kan svi, verke og plage. Han minner religionen på at alle har noe å skjule, han minner oss på at han vet hva de skjuler. Som sakt, Dan Brown vet alt.

Jeg velger å anbefale “Engler og Demoner” for den lystige nyskjerrige. Den som tørster etter kunnskap å knekke noen med. Den som vil brilliere på en fest med Browns teorier, den som vil skremme kristne hjem fra festen og den som bare ønsker å si : Jeg visste det var noe mystisk med Kristendommen. JEG HADDE RETT. Slike mennesker kan virkelig kose seg med denne boken. Enda viktigere så kan stort sett alle kose seg med denne fantastiske reisen gjennom Roma på jakt etter nye spor som fører til vitenskapsklubben. Paven er død, en nye pave skal velges, før Konklaven kidnappes fire Kardinaler og de skal ofres. Historien er komplisert på en enkel måte, du risikerer å hive etter pusten mens du leser linjene raskere og raskere for å holde historiens tempo. Du risikerer mange AHA opplevelser når du nærmer deg slutten, og du risikerer å sende et skeivt blikk i Vatikanets retning.

Kos deg med de kompliserte, egentlig ukompliserte komplikasjonene.

God lørdag!

Et øyeblikk

Nå har fredagen kommet og vi er på ny i gang med kose-fasiliteter. Den lange uken ligger bak oss som et stort sovende dyr, mens vi får en frisk og ny start på den sprellske helgeåpningen.  Jeg vil anbefale en liten jump start på alle måter i dag, boken dreier seg om et øyeblikk, et evigvarende øyeblikk, der man blir tvunget til å ta et valg.

Jeg føler at dagen idag dreier seg om alt, og spiller eller bør spille  på alle strenger. Alle ønsker å få en ny start på dagen, kvelden eller helgen. Er du syk så bør boken pleie det lille barnet inni deg som skriker at det verker. Er du i dvale etter den lange uken, bør boken vekke deg og dine sanser på høyeste nivå. Er du klar for helgen vil nok boken heller la deg lulle deg inn i et lite fleece-teppe å lure deg til å tilbringe kvelden inne. Er du klar for den type bok, så skal du nok klare å fungere på stort sett alle andre nivå og, jeg skal ikke trekke fra deg tørsten, lysten og gnisten som får verden din til å surre videre.

Dagens bok er “Sangen om den røde rubin” av Agnar Mykle. Boken starter med en fantastisk skildring av en sen sommerkveld, der en mann og en pike/dame skal bevege seg inn i en offentlig park. Du kjenner lukten at det friske gresset, du føler den lette brisen i håret og du kjenner hjerte banker på vegne av de to du leser om. Detter er historien om Ask, historien om hans liv og historien om hans øyeblikk i parken som vi får ta del i. Agnar mykle bytter på å fortelle Asks historie til å filosofere om forskjellige teorier, termer og temaer som faller seg relevante for historien.

Boken er et øyeblikk. Et øyeblikk du får kjenne, ta og føle på. Fra hårrøttene til sjelen. Fra sjelen til den brukne neglen på lilletåen. Føl deg gjennom øyeblikket.

God fredag!